Helt ufattelig at du er borte, Ragnhild.
Men minnene om deg vil jeg for alltid bære med meg i hjertet mitt.
Fra vårt første forums-treff, og spesielt etter at en gjeng fikk være med deg hjem etter forums-treffet i Oslo, følte jeg at vi fikk en helt spesiell kontakt. Samme humor og samme interesse for planter, selv om vi ikke svermet for de samme,
hadde vi ganske lik smak likevel.
Koselig var det også de gangene du kom hit på besøk.
Det er så mange ting jeg kunne ha nevnt, men jeg vil spesielt takke deg for de gangene du kom og hentet meg på Oslo S når jeg hadde kommet inn med natt-toget.
Du var akkurat ferdig med nattevaktene, og var jo våken likevel, som du sa.
Mye hyggeligere å sitte på benken ved kjøkkenbordet ditt sammen med deg å vente,
enn nede på på torgstasjonen. Rusleturer i hagen din ble det også tid til.
Og så kjørte du meg ned igjen når ventetiden var over.
Eller de gangene vi møttes i Botanisk Hage på Tøyen.
Det var så koselig å rusle der sammen med deg.
Før forums-treffet i Kristiansand startet, møttes vi på Gimle Gård, og gikk der en stund.
Så reiste vi og spiste reker på en flott restaurant helt nede ved havet.
At det plaskregnet gjorde liksom ingenting....
Dessuten var det takket være at du hadde bilen din med,
at jeg fikk med meg den stooore trepeonen jeg kjøpte.
Det var så vondt å høre at du var blitt alvorlig syk, Ragnhild, men da vi treftes på hagemessen i april, hadde du godt håp om å komme deg gjennom dette.
Slik gikk det dessverre ikke, og nå sitter jeg her og savner deg veldig.
Diktet jeg har valgt, er et dikt jeg vanligvis skriver til andre
når de har mistet en de var veldig glade i.
Nå får jeg finne trøst i det samme diktet.
Sov godt, kjære Ragnhild, så får vi andre leve videre på de gode minnene.
