Viser innlegg med etiketten tabber. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tabber. Vis alle innlegg

torsdag 18. juni 2009

Nydelig vær i går - regn hele dagen i dag

Etter kuldenatta - ja det ble faktisk -1 grad natten til i går - ble det en fantastisk dag på onsdag Planene mine for den dagen var å gjøre unna kontorarbeidet i en fei, og så drive i hagen resten av dagen

Men da jeg skulle kjøre jentene på skolen endret opplegget seg radikalt. I stresset som oppsto da vi skulle kjøre, begynte jeg å rygge før Silje Beate hadde hatt igjen døren på sin side
Og med et utbygg på huset som bilen sto veldig nær, måtte det jo bare gå galt. Jeg registrerte at Silje Beate ropte MAAAAAMMMMAAAAAA, før jeg så at døren var benket veldig bakover (eller fremover da - etter som en ser det). Og det hjalp liksom ikke at jeg kjørte fremover med et rykk, døren hadde fått en hard medfart, og jeg fikk den ikke igjen.
Gjett hvordan jeg så ut da?

Så var det bare å ta en annen bil til skolen. En to-seter. Så ferden gikk med to smale rumper på passasjersetet, langs forbyggingsvegen ved elven. Der er det nesten ingen trafikk. Etter jeg var hjem igjen var det bare å ringe til Dombås Bil og fortelle om fadesen

Deretter festet jeg døren til den andre bakdøren med et tau, og kjørte til Dombås, slik at de fikk sett på skaden. De tok bilder, og fikk heldigvis igjen døren, men med streng beskjed om at den ikke måtte åpnes igjen. Døren må skiftes, og noen småskader på fremdør og skjerm må også fikses på. Jeg fikk med skademelding og reiste hjem igjen.
Forsikringsselskapet, Sparebank 1, måtte jo kontaktes. Og det må jeg bare få sakt. De var kjempegreie. Da jeg hadde forklart ståa, fikk jeg et skadenummer som bilverkstedet skulle ha. Skademelding behøvde jeg ikke å fylle ut. Og siden vi har kjørt skadefri i alle år, ble det ingen egenandel, og ikke mister vi bonus heller. Leiebil i repareringsperioden får vi også.

Så alt i alt så gikk det ikke så ille likevel. Og ingen ble skadet, og det er jo det viktigste. Kanskje en liten bivirkning av hele greia; at jentene kommer seg ut av senga i riktig tid om morgenene heretter

Da postmannen kom utpå dagen, hadde hun med seg en stor pappeske til meg. Da var jeg ikke sen om å åpne for å se hvilke lekkerbiskener som var oppi Så tok jeg hele esken med ut og satte den i skyggen. Jeg kom meg ikke ut i hagen før klokken halv to, men fikk da gjort en del likevel. Jeg tok av fiberduken som hadde ligget og skjermet for kulden. Så vannet jeg godt i alle bedd. Jeg rensket det store beddet ovenfor huset for ugress. Fikk sett diverse støtter der det behøvdes, og så pottet jeg de plantene jeg hadde fått fra min hemmelige hagevenn inne på Hagegal. Inn og googlet - mykkje fint oppi den pakken ja.

Jeg saumfarte hagen etter frostskader, og heldigvis var det ikke så store skader på de plantene jeg ikke hadde dekket. Men noen tupper på bronsebladene mine var skadd - visne - og noen av sommerblomstene selvsagt, men det hadde egentlig gått ganske greitt. Jeg hadde ikke dekket løytnanshjertene mine (ved en forglemmelse ) men de var heldigvis like fine. Nå er det like før de begynner blomstringen.

I dag har det vært vind og regn i hele dag - innedag på kontoret. Var og så Elisabeth spilte fotballkamp, de vant 12 - 2 mot Dombås .

Vel hjemme igjen var det en ny økt på kontoret, men nå venter sengen.

Natta

mandag 23. februar 2009

TIDENES BOMTUR


Jeg har jo skrevet før at jeg skulle til Kiel med Color Magic fra søndag til tirsdag dene uken.

Jeg reiste derfor fra Lora natt til søndag med nattekspressen, og var fremme i Oslo kl 06.30 søndags morgen. På en søndag er det jo ikke noe å foreta seg i hovedstaden, så jeg hadde med meg et lass med bøker, som jeg kunne lese i mens jeg ventet på at klokken skulle bli så mye at jeg kunne reise til Colorline sin terminal på Hjortneskaien. Mens jeg satt og leste frøs jeg . Jeg ble kald på føttene, og da blir man som kjent kald i hele kroppen.
Endelig var klokken så mange at jeg kunne ta taxi ut til skipet. Jeg ankom terminalen ca halv ett, og var litt overasket over at ingen andre fra brukergruppen var ankommet. Men jeg bestemte meg for å vente på en plass hvor jeg hadde relativt god oversikt over dem som kom inn dørene. Det var for øvrig ”kjåke” fullt i avgangshallen av familier som skulle på båt-tur i vinterferien. Da klokken nærmet seg for ombord-stigning, og ingen fra brukergruppen hadde vist seg, stilte jeg meg i køen for bookingen. Da jeg kom frem til skranken etter en stund i kø, kunne damen fortelle at jeg ikke stod på deres liste over reisende. ”Er det du sikker på at det er i dag du skal reise da”, spurte hun ”Er du sikker på at det er rett dato?” ”Ja, det er jeg sikker på”, svarte jeg. ”Jeg har papirene her.” Så tok jeg opp papirene, bare for å finne ut at jeg var en måned for tidlig ute. Turen til Kiel med brukergruppen er den 22. – 24. Mars.

Så var det bare å ta taxi tilbake til Oslo S for å få kjøpt seg en billett til toget tilbake til Dombås. Fortvilelsen var total i det damen i billettskranken fortalte meg at både det toget som gikk litt over kl. 14, og det som gikk kl. 16.10 var fulle, og at jeg ikke kunne komme med på noen av dem.
Hva fanden skulle jeg finne på da???
Å vente helt til natt-toget stod for meg som en uendelig lengde i tid. Så kom jeg til å tenke på bussterminalen. Jeg kunne jo gå dit for å se om det var noen busser som skulle oppover Gudbrandsdalen med det første. Den eneste ruten oppover som var satt opp, var lavprisekspressens rute til Trondheim kl. 14.30. Da var klokken halv to, og på lavprisekspressen må en jo bestille senest to timer før avgang, så det gikk ikke. Men om bussen ikke var fullbooket, kunne jeg kanskje få sitte på likevel, tenkte jeg. Da bussen kom, spurte jeg sjåføren om det gikk an å få skys selv om jeg ikke hadde kjøpt billett. Han svarte da at det var helt fullt, men at jeg, dersom jeg ville, kunne vente til avgang for å se om det var noen som ikke møtte opp. Håpet svant samtidig som folk ankom bussen i strie strømmer og jeg så bussen fyltes opp med reisende.
Da det var igjen fire minutter til avgang, var det fem stk. som ikke var kommet, og jeg øynet likevel en sjanse til å komme med . Ved avgang var det fire reisende som hadde kjøpt billett, men som ikke møtte opp. Jeg og tre andre fikk derfor være med bussen, selv om vi ikke hadde kjøpt billett på forhånd.

Jeg var varm av lettelse i det bussen kjørte ut av Oslo og tok i veg mot trønderfylkenes hovedstad. Bussen var på Dombås i halv ni-tiden. Der stod Leif Magne med bilen for å hente meg hjem etter tidenes bomtur.

Følelsen som jeg hadde etter at jeg fant ut at jeg var en måned for tidlig ute, kan overhode ikke beskrives. Innbydelsen til denne turen hadde jeg jo lest over mange ganger!, men det er jo tydelig at når en først har satt seg en dato inne i hodet, nytter det ikke om det står noe annet i papirene. En leser det som står, men får med seg det en har satt seg fore. Helt merkelig.

Jeg kommer nok til å sjekke og dobbeltsjekke datoer heretter, ja. Og Leif Magne skal få sjekke datoene også!

Skal en likevel finne noe positivt med dette, må det være at jeg fikk sådd en hel masse frø på lørdag; både stauder og sommerblomster. Jeg måtte jo få de frøene i jorda før jeg reiste.
Og så at jeg har hele turen til gode, og at været i Kiel vil nok bære betydelig mer preg av vår i slutten av mars, enn i slutten av februar.

Men herregud for en tur-retur Oslo-tur det ble!
En slik tur vil jeg ikke ha opp igjen med det første!!!