Så var det antagelig ikke bjørn likevel, men gamle utvida elgspor
Ingrid E`s hage 630 moh :)
Hagen min ligger på Lora i Lesja Kommune. Denne fjellbygda ligger i det som "Sortslista for Østlandet" kaller for "De ekstreme fjellbygdene på Østlandet" og min hage ligger i klimasone 8. Cluet med å få til mange forskjellige planter her, er at man ikke forteller dem hvor de vokser
tirsdag 31. mars 2009
Antagelig ikke bjørn likevel.....
Så var det antagelig ikke bjørn likevel, men gamle utvida elgspor
mandag 30. mars 2009
Blomsterbukett og bjørnespor......
Hjem igjen kjørte jeg forbyggningen langs elven. Der kom jeg over noen gedigne dyrespor som var avrunde bak, og hadde merker etter lange klør fremme
Store var de og langt imellom dem var det også. Det lignet veldig på bjørnespor, og siden det allerede er varslet om at bjørnen er ute av hiet, kan det godt være at det var Bamse Brakar himself som hadde tatt seg en tur på jordet.
tirsdag 13. januar 2009
Med farangen vel overstått, satsa vi friskt på rakfisklag den 2. januar.
Siden jeg skulle på korøvelse på ettermiddagen om fredagen var det om å gjøre å få alt i stand til rakfisklaget før jeg reiste på øvelsen. Jeg tror aldri jeg har rensket rakfisk så fort noen gang, som jeg gjorde den dagen. 10 rakfisker ble rensket på null komma svisj.
Dekking av bordene måtte også gjøres ferdig før jeg dro....
Først dekte jeg på til gjestene både på kjøkkenet og i stua - vi hadde bedt på oss 17 gjester, så med oss to så ville vi bli hele 19 stykker. Sofaen til høyre er bare på mellomlanding, før den skal få sin endelige plass på hytta vår på Kalveneset i Eidsbygda.
Ettersom det nærmet seg selskaps-start, viste det seg at det ikke bare var hos oss farangen og influensaen har herjet. Til slutt var det kun 14 stk som kunne komme om kvelden, så vi bestemte oss for å plassere alle på kjøkkenet. Vi bar ned et bord fra loftet, og dekte på dette og satte det inntil kjøkkenbordet.
Det ble et alle tiders koselig selskap med både god mat og god drikke og blide gjester
Lørdagen etterpå ble en veldig spesiell lørdag. Denne dagen startet med begravelse etter en kjær sambygding som tapte en lang kamp mot kreften, bare 51 år gammel. Da jeg var yngre, og drev en del med håndball, var Torill en av trenerne våre. Vi reiste både på kamper og turneringer, og hadde det kjempemorro. Siden har hun drevet mye med urter. Hun både dyrket dem, og prøvde seg frem med forskjellige urter i mat og drikke. Jeg var med på et kurs som hun hadde en gang som het urter i mat og drikke, og der lærte jeg kjempemasse. Ellers var hun veldig aktiv i kulturlivet ellers i bygda vår. Det ble en veldig spesiell stund i en fullsatt kirke.
Her var det noen dager med kulde de første dagene i det nye året, før det slo om til mildværer med regn og vind. Det har vært hele 6 plussgrader, og det er skjelden kost her vinterstid. Selv om det blir noe glatt etter vegene, synes jeg det er litt godt også da. Det som er litt dumt er at skiføret blir borte, men det er vel ikke lenge før det snør igjen, tenker jeg
Før mildværet satte inn for fullt, var jentene ute i snøen med de to vrengte polvottene sine - kaninene. Her er noen smakebiter på bildene de tok mens de var ute og lekte seg med dem
De ble kjøp som to dverveddere - brødre, men jeg tror ikke det stemmer så veldig akkurat. ikke er det så farlig heller - bare kosedyr - ingen utstillingsdyr. Og elsket er de uansett
fredag 31. oktober 2008
Snarvisitt av en liten krabat.
Selv om barna synes gjesten var aldri så søt, var mor i huset fast bestemt på at snømusens hjem ikke var i en liten kurv eller bur, men i steinmuren ved bekken ute. Derfor ble den lille krabaten sluppet ut igjen - etter en snarvisitt inne på bestemors kjøkken for beskuelse og fotografering
Snømusa er det minste rovdyret i landet, men selv om den er liten, tar den lett livet av byttedyra sine. Fordi den er så liten, kan den jakte i musegangene, og dreper musene med et raskt bitt over nakken eller ryggen. ikke for ingenting den kalles smågnagernes skrekk
Et hyggelig bekjentskap på en ellers vanlig fredag