Viser innlegg med etiketten Dyr på besøk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Dyr på besøk. Vis alle innlegg

tirsdag 31. mars 2009

Antagelig ikke bjørn likevel.....






Så var det antagelig ikke bjørn likevel, men gamle utvida elgspor Jeg fikk meg meg Leif Magne for å se på sporene, og han mente at det var gamle elgspor. Så da får jeg bare slå meg til ro med det Men digre, det var de i alle fall. Og jeg syntes de lignet på bjørnespor, men så må det sies at jeg er ingen ekspert. Fasinerende var det nå likevel, og med tanke på at det faktisk var observert bjørn oppe i skogen her senhøstes i fjor, så kunne det godt ha vært bjørnespor








Var innom optikeren og henta brillene mine i dag, og har gått med dem siden. De gnager meg litt bak venstre øre, så jeg må nok innom en tur igjen i morgen for å få korrigert stengene noe. Ellers synes jeg at de hjelper bra, og at jeg ser bedre med dem enn jeg egentlig trodde at jeg kom til å gjøre. Så får jeg håpe at hjernen blir sitt gamle jeg igjen etter at jeg har brukt dem en stund....
Jeg har så smått begynt i drivhuset i dag. Har fylt jord i noen kopper som jeg skal ha lobelia i. Siden de grov over jordkabelen opp til drivhuset da de la inn rør-tingene til varmepumpen, har jeg måttet legge en lang skøyteledning fra en motorvarmersøyle og opp til drivhuset.
Jeg får dermed ikke brukt den termostaten som er i huset, men kan bruke termostaten på vifteovnen. Jeg får se hvordan jeg løser den biten. Jeg er lovet ny strømtilførsel da, bare snøen og telen blir borte.
Nå sitter jeg og nyter roden og freden i et hus hvor bare mor er oppe enda. Skal bare lese litt blogger, så køyer vel jeg også, tenker jeg.

mandag 30. mars 2009

Blomsterbukett og bjørnespor......



Jeg måtte bare vise frem denne skjønne buketten bestående av tulipaner, iriser og brudeslør.
Jeg kjøpte den på fredag som var, og synes den blir bare flottere og flottere



I kveld var det korpsøvelse, og vi i notekommiteen skulle møte opp tidlig for å finne marsjer til 17.mai. Men når den ene i kommiteen stinket som et helt parfymeri, gikk det ikke lenge før jeg måtte kaste inn håndklet. Jeg reiste hjem igjen før øvelsen startet
På hjemturen kjørte jeg bortom en seterveg, hvor jeg pleier å trene, for å se om den var gangbar. Eller om den var full av is. Den så relativt bra ut, så det spørs om jeg bare må se til å komme i gang med motbakketreningen. Vegen er ganske bratt, og det tar meg vel 40 min å gå opp til setrene som ligger på toppen.

Hjem igjen kjørte jeg forbyggningen langs elven. Der kom jeg over noen gedigne dyrespor som var avrunde bak, og hadde merker etter lange klør fremme
Store var de og langt imellom dem var det også. Det lignet veldig på bjørnespor, og siden det allerede er varslet om at bjørnen er ute av hiet, kan det godt være at det var Bamse Brakar himself som hadde tatt seg en tur på jordet.

Selvfølgelig hadde jeg ikke kameraet mitt med meg, så noen bilder ble det ikke - kanskje jeg kjører dit i morgen og knipser litt da.
Ellers så ryddet og vasket jeg i drivhuset i går - i nydelig vårvær. Solen skinte fra skyfri himmel, og hyggelige toner kom fra radioen. Jeg var knallhard og kastet alle gamle potter som ikke var vasket. Når jeg har så mange nye og rene potter, kan jeg ikke se for meg at jeg skulle bruke mange dager på å vaske alle de brukte koppene som har ligget i drivhuset i vinter. Det ble så fint og ryddig, så
I dag var det kald vind ute, og jammen kom det en snøbyge også
Store ekle snøfiller kom det........
Håper været bedrer seg snart, slik at jeg kan begynne med flyttingen av overvintringsplantene mine, og begynne med priklinga snart.
Du verden for en flott tid vi har framfor oss

tirsdag 13. januar 2009

Dette ble ikke helt den starten på 2009 som jeg hadde tenkt meg. Ser at datavirus har vært ute å gått bl a hos Mariann. Her har det vært helt andre virus som har satt meg helt ut av spill.

Med farangen vel overstått, satsa vi friskt på rakfisklag den 2. januar.

Fisken hadde jeg fått av min tidl svigerinne, og gode venninne Ann.
Alle syntes den var kjempegod!

Siden jeg skulle på korøvelse på ettermiddagen om fredagen var det om å gjøre å få alt i stand til rakfisklaget før jeg reiste på øvelsen. Jeg tror aldri jeg har rensket rakfisk så fort noen gang, som jeg gjorde den dagen. 10 rakfisker ble rensket på null komma svisj.


Dekking av bordene måtte også gjøres ferdig før jeg dro....

Først dekte jeg på til gjestene både på kjøkkenet og i stua - vi hadde bedt på oss 17 gjester, så med oss to så ville vi bli hele 19 stykker. Sofaen til høyre er bare på mellomlanding, før den skal få sin endelige plass på hytta vår på Kalveneset i Eidsbygda.

Ettersom det nærmet seg selskaps-start, viste det seg at det ikke bare var hos oss farangen og influensaen har herjet. Til slutt var det kun 14 stk som kunne komme om kvelden, så vi bestemte oss for å plassere alle på kjøkkenet. Vi bar ned et bord fra loftet, og dekte på dette og satte det inntil kjøkkenbordet.
Det ble et alle tiders koselig selskap med både god mat og god drikke og blide gjester

Lørdagen etterpå ble en veldig spesiell lørdag. Denne dagen startet med begravelse etter en kjær sambygding som tapte en lang kamp mot kreften, bare 51 år gammel. Da jeg var yngre, og drev en del med håndball, var Torill en av trenerne våre. Vi reiste både på kamper og turneringer, og hadde det kjempemorro. Siden har hun drevet mye med urter. Hun både dyrket dem, og prøvde seg frem med forskjellige urter i mat og drikke. Jeg var med på et kurs som hun hadde en gang som het urter i mat og drikke, og der lærte jeg kjempemasse. Ellers var hun veldig aktiv i kulturlivet ellers i bygda vår. Det ble en veldig spesiell stund i en fullsatt kirke.

Rett fra begravelsen bar det til den årlige nyttårskonserten som koret mitt; Dovrefjell Dissharmoniske Selskap holder hvert år I år hadde vi innvitert barnekoret i Dovre til å være med oss, sammen med sin fantastisk flinke dirigent. Det ble en vellykket konsert, og etter konserten var vi ute og spiste på en nystartet italiensk restaurant på Dombås.

Med Silje Beate på overnatting fra fredag til lørdag hos en venninne med influensa i huset, satte influensaen inn med full kraft her i huset fra søndag den 4. Etter å ha pleiet mann og barn etter beste evne i en uke, var det min tur til å få dritten forrige torsdag Er så vidt kommet meg såpass nå i kveld at jeg orker å sette meg ned for å skrive i bloggen min, og å lese igjennom andre sine blogger. Om enn en smule nysende og hostende....
Korpsets nyttårskonsert laget jeg konsertprogrammet til, men noe mere orket jeg ikke. Ikke øvelsen lørdag formiddag, og ikke konserten kvelden etterpå


Her var det noen dager med kulde de første dagene i det nye året, før det slo om til mildværer med regn og vind. Det har vært hele 6 plussgrader, og det er skjelden kost her vinterstid. Selv om det blir noe glatt etter vegene, synes jeg det er litt godt også da. Det som er litt dumt er at skiføret blir borte, men det er vel ikke lenge før det snør igjen, tenker jeg


Før mildværet satte inn for fullt, var jentene ute i snøen med de to vrengte polvottene sine - kaninene. Her er noen smakebiter på bildene de tok mens de var ute og lekte seg med dem







De ble kjøp som to dverveddere - brødre, men jeg tror ikke det stemmer så veldig akkurat. ikke er det så farlig heller - bare kosedyr - ingen utstillingsdyr. Og elsket er de uansett

fredag 31. oktober 2008

Snarvisitt av en liten krabat.



Det er ikke så greit å være liten snømus når det kommer en stor kattepus for å leke
Da er det jammen bra at bestemoren i huset kommer og forbarmer seg over en liten stakkar.
Bestemor fanget musa og hadde den i en kurv, og la plastduk over, slik at den ikke skulle rømme. Både fastboende og besøkende barnebarn syntes det var stor stas med det de trodde var en røyskatt. Så kom mor sjøl i huset og kunne fortelle at; fordi den ikke hadde svart haletipp, var det mest sannsynligvis en liten snømus. Og etter litt googling, fant vi ut at det som var i korga var en liten snømus. Smuler spiste den ikke, men da det ble servert rå sei, spiste den med god appetitt.


Selv om barna synes gjesten var aldri så søt, var mor i huset fast bestemt på at snømusens hjem ikke var i en liten kurv eller bur, men i steinmuren ved bekken ute. Derfor ble den lille krabaten sluppet ut igjen - etter en snarvisitt inne på bestemors kjøkken for beskuelse og fotografering Den forsvant glad og lykkelig inn imellom steinene på muren.



Snømusa
er det minste rovdyret i landet, men selv om den er liten, tar den lett livet av byttedyra sine. Fordi den er så liten, kan den jakte i musegangene, og dreper musene med et raskt bitt over nakken eller ryggen. ikke for ingenting den kalles smågnagernes skrekk
Den kan kan skillest fra røyskatten på at den ikke har svart haletipp.


Et hyggelig bekjentskap på en ellers vanlig fredag



God helg alle sammen