Snarvisitt av en liten krabat.

Det er ikke så greit å være liten snømus når det kommer en stor kattepus for å leke

Da er det jammen bra at bestemoren i huset kommer og forbarmer seg over en liten stakkar.

Bestemor fanget musa og hadde den i en kurv, og la plastduk over, slik at den ikke skulle rømme. Både fastboende og besøkende barnebarn syntes det var stor stas med det de trodde var en røyskatt. Så kom mor sjøl i huset og kunne fortelle at; fordi den ikke hadde svart haletipp, var det mest sannsynligvis en liten snømus. Og etter litt googling, fant vi ut at det som var i korga var en liten snømus. Smuler spiste den ikke, men da det ble servert rå sei, spiste den med god appetitt.

Selv om barna synes gjesten var aldri så søt, var mor i huset fast bestemt på at snømusens hjem ikke var i en liten kurv eller bur, men i steinmuren ved bekken ute. Derfor ble den lille krabaten sluppet ut igjen - etter en snarvisitt inne på bestemors kjøkken for beskuelse og fotografering Den forsvant glad og lykkelig inn imellom steinene på muren.

Snømusa er det minste rovdyret i landet, men selv om den er liten, tar den lett livet av byttedyra sine. Fordi den er så liten, kan den jakte i musegangene, og dreper musene med et raskt bitt over nakken eller ryggen. ikke for ingenting den kalles smågnagernes skrekk

Den kan kan skillest fra røyskatten på at den ikke har svart haletipp.

Et hyggelig bekjentskap på en ellers vanlig fredag

God helg alle sammen

Elleve minus og fuchsiaene under fiberduk

Fikk nesten sjokk da jeg så på gradestokken her i dag. Hele elleve minusgrader.
Og jeg som hadde fuchsiaene og noen pellargonium ute på verandaen under duk.
Ikke mye hjelp med duk i slik kulde, nei. Alle plantene var stive av kulde.
Jeg hadde planer om å ribbe og klippe dem ned i dag, men de planene ble raskt endret gitt. Etter en sms til Ragnhild, der hun antydet at roten likevel kunne reddes, var det til å bære dem inn både inn på planterom og på kjøkkenet. Jeg vannet dem med varmt vann, og jeg håper virkelig at de skal greie seg.
I etterpåklokskapens ånd ser jeg jo at jeg kunne gått inn på Yr for å se på værprognosene fremover, men ingenting tydet på et slikt temperaturfall i natt. Jeg får sette dem kaldt - nyfriserte - passe på dem i vinter, og så får jeg be til høyere makter, og håpe på det beste.

Nå kan vinteren bare komme

I dag har jeg vært effektiv, gitt.

Jeg har ryddet unna en del planteavfall, og gjort staudene klar for vinteren. Snurpet dem sammen og trakket dem ned. Her fra vestenfor huset, til .v, og fra beddet ovenfor huset.

Jeg hentet også inn alle de grønne metallstøttene som har stått rundt omkring og støttet opp de plantene som trengte det. De er pent plassert inne i uthuset klar til dyst om noen måneder. Se hvor høy Great Western har blitt i løpet av sommeren. Håper jeg ikke trenger å klippe den ned noe særlig til våren.


Et lite utvalg av rosenemine: Ved blodbjørka og ved bautasteinen.

Jeg har bundet sammen alle rosene mine og støttet opp de som hadde behov for det.
Dere skulle bare hørt meg der jeg travet rundt rosene med hyssingnøste, mens jeg stakk meg både her og der Det var godt det ikke er søndag i dag

Ellers er nå så godt som all redskap samlet inn, og venter bare på at vi skal få satt dem ned i kjelleren på uthuset. Vi har også igjen å sette ned diverse anna utstyr, slik som plenklipper, jordfres, en del møbler o.l. Disse står nå inne i uthuset og tar opp mye plass.

Noen store mengder med løv har vi ikke hos oss. Derfor er det ikke noe must å kjøre over klipperen senhøstes, men dersom været tillater det kjører vi over likevel. Blir det bra vær i morgen, kommer jeg til å svippe over plenen.

På en måte er det bra med litt kulde og snø nå - kanskje jeg får gjort litt husarbeid......

Nesten klart for vinteren.......

Midt i blandt avrevne visne blomsterstilker og blad lurer det seg opp nye nydelige blad av Aquilegia Woodside White. Jeg bare måtte ta et bildet av den

I dag her det vært mildt og fint høstvær hos meg. Etter å ha hentet Elisabeth fra dansekurs først på dagen, var det duket for hagesysler for mora resten av hviledagen

Jeg foretok sesongens siste vanning, og var spesielt nøye med å få vannet rhododendronbeddet skikkelig. Jeg satte på tre spredere fordelt ovenfor og på vestsiden av huset. Beddene nedenfor huset og ved drivhuset får jeg bare vannet med pistoler. I beddet ovenfor huset strekker bjørkene de lange røttene sine ned i beddet, så der er det spesielt stort behov for vanning.

Ellers rydda jeg ut de siste tomatene fra drivhuset i dag. De må nok modnes i vinduskarmen inne. Det arbeidet som jeg har på våren med å vaske undervannings-brettene og mattene tok jeg i dag, når jeg likevel drev med vanningspistolen. Jeg ble veldig våt og veldig kald, men nå slipper jeg i hvertfall å vaske disse til våren, når vanningsanlegget ennå ikke er tilkoblet.

Etter jeg hadde vannet ferdig, koblet jeg av alle hageslangene, tømte dem for vann, og la dem fint sammen i kveiler. Så ble de lagt ved uthusinngangen, klare til å bli trygt forvart i vinter.

Det er meldt kulde og snø fra tirsdag av , så morgendagen må jeg bruke til å binde sammen roser og andre busker. I fjor ble det ikke bundet sammen en eneste busk hos meg, og i løpet av vinteren med masse tung snø, var det nok ikke lett å være busker, nei. Det merket jeg når snøen drev og smeltet; mange bøyde grener, ja.

Jeg passet på å vanne over de såkoppene som har stått ovenfor drivhuset i sommer, og jammen var det små spirer i to av koppene: Adonis vernalis og Androsace carnea ssp brigantica. Størst var nok overaskelsen over at Adonis vernalis hadde spirt, for jeg hadde ikke sådd ferske frø, og regnet ikke med spiring egentlig. Disse frøene hadde nok ligget over et år før jeg sådde dem. Men jeg tenkte at jeg fikk nå så dem likevel, så fikk det gå som det gikk - og i dag fant jeg nyspirte planter i koppen
Og nå er begge såkoppene trykt plassert nede på planterommet under lys

Etter vi hadde spist middag, tok jeg og bladde litt i Plant World sin katalog for 2008, og det vil nok helt sikkert gå en bestilling dit fra Lora i år

Både seifiske, 100-års feiring, og mimrefest siden sist.

Nå er det en stund siden det forrige innlegget mitt. Det skulle ha vært torsdag for over to uker siden, men den dagen vart for hektisk for meg, så det innlegget ble det ikke noe av. Vi stod på farten til Nordmøre for å feire Leif Magne sin tantes 100-års dag

Vi reiste staks etter jentene kom hjem fra skolen, og med pakking og styr, fikk jeg ikke noe tid til informasjonsinnlegget jeg tenkte jeg skulle lgge inn før vi reiste.

Vi var to familier som reiste sammen. Det var søster til Leif Magne sammen med mannen og den yngste deres. Og så oss fire da. Vi bodde ute på Roksvåg hos ett av søskenbarna til Leif Magne. De har bygd om en gammel låve til leiligheter som de leier ut fra vår til høst. Som dere ser av bildet er utsikten upåklagelig. Og med havørner som flyr majestetisk over havoverflata, er idyllen fullkommen

Nede ved brygga ligger det båter til utlån. Nå var disse båtene dere ser på bildet tatt opp for vinteren, men vi lånte to store robåter med påhengsmotor. Fredag dro vi (Leifs svoger med datteren i en båt, og vi fire i den andre) ut for å prøve fiskelykken. Og den lot ikke vente lenge på seg. Vi hadde ikke riktig fått slengt ut snøret i vannet før det bet på småsei. På dorgene vi slepte rett ned, var det sei på alle krokene før vi fikk sukk for oss. Ja så villig bet det at vi måtte slippe ut igjen de som vi syntes var litt for små, og som ikke satt for hardt fast på kroken Mens småseien bet som bare rakkern, svevde havørnene høyt oppe i luften et stykke unna.
Etterhvert begynte det og regne, så da var det bare å dra innover igjen, men du verden for en opplevelse

Her er den spreke hundreåringen foreviget ved kakebordet like før de 100 lysene skal blåses ut.

Den store dagen ble feiret med brask og bram lørdagen. Vi var nesten førti stykker med stort og smått. Det var en særdeles sprek hundreåring, som fikk hjelp av et barnebarn og et olderbarn til å blåse ut de hundre lysene på kaken!

I vår travle hverdag har det ikke blitt prioritert å reise til Leif Magnes slekninger på farsiden på Nordmøre. Dette kommer nok til å endre seg etter denne fantastisk trivelige turen. Vi har allerede bestemt oss for å booke låven den nest siste uken i juli, og vi gleder oss allerede

Mimrekveld etter Estlandturen

Her er senen som over 2500 sangere øvde inn sangene på, og hadde konserten fra under den store korfestivalen i Tartu i Estland. Her er et bilde fra en av øvingene. Under konserten var senen helt full.

Forrige helg haddde koret som jeg synger i, mimrefest etter turen vi hadde til Estland i sommer. Jeg var med i kommiteen, og vi skulle kopiere menyen som vi fikk servert på en av Tartu's beste restauranter.

Vi hadde festen i en kjellergarasje på Dombås, med festpyntede bord, levende lys og god varme. Bordene var pyntet med samme blomsterfarger, og med samme breddede servietter som de hadde på restauranten. Menykortet var også likt. Menyen var: Forrett: Kyllingsalat med banansaus. Hovedrett: Helstekt svinefileet med fløtegratinerte poteter og grønnsaksratoulle og rødvinssaus (vi byttet vellykket ut rødvinen med hjemmelaget kreklingsirup) Dessert: Panna cotta med ville bær og vanilje saus.
Det må nevnes at alt ble laget fra bunnen av - ingen juks med poser eller lignende.
Du verden hvor god maten ble. Alle sammen var skjønt enige om at dette var sågar bedre enn det måltidet vi hadde i Tartu

Klokken ble over tre om natten før noen kom på at de kanskje skulle begi seg på hjemvegen.

Ellers har dagene gått med til de daglige gjøremål som vanligvis fyller hverdagene. Hagemessig har jeg fått avluset og satt inn på planterommet de plantene som skal overvintres der. Fuchsiane har jeg ikke ordnet for vinteren enda. Jeg synes at de skal få stå ute så lenge det er så mildt og fint i været. De riktig storkoser seg i den varme høstsola

I dag har jeg sittet i stresslessen i hele dag med gode bøker, og snytepapiret på en en armlengdes avstand. Om det er ivadering av småkryp, eller ettervirkningene av en parfymert "nabo" på siste sangøvelse, vet jeg ikke. Har erfaring med at symptomene kan kjennes like enten det er det ene eller det andre. Min nabosopran ble i hverfall veldig lei seg da jeg opplyste om at jeg er alergisk mot parfume, og hun byttet plass med en annen sopran resten av øvelsen. Det er greit når folk er så forståelsesfulle, og jeg er ganske sikker på at hun ikke parfymerer seg på sangøvelsene heretter.

Nå sitter jeg ganske alene og skriver i bloggen min. Jentene dro på ridning rett etter skolen i dag, og gubben har jeg ikke sett - kanskje han ikke er hjem fra arbeid enda. Det er forferdelig mye å gjøre akkurat nå, og bra er nå det i disse finanskrisetider

Så får jeg tro at det ikke går like lenge til jeg logger meg på igjen og skriver en snutt. I morgen tror jeg at jeg tar med meg kamera ut og tar noen bilder - skulle egentlig også ha begynt med arbeidet med å klargjøre hagen for vinteren ......

Ha det bra så lenge