Hjertesukk fra en mamma med tennåringer i huset

Et lite hjertesukk jeg fant på baksiden av GD i dag.

Med to tenåringsjenter i huset, er det veldig lett å kjenne seg igjen her :-)

Mammas tale:

Kjære tenåringer (mange av dere)og alle andre det måtte gjelde!
Tenkte bare jeg ville minne dere på en del ting som dere sikkert har glemt:

Glass, kopper og kar går ikke av seg selv inn i oppvaskmaskinen.
Papir etter f.eks sjokolade må fysisk kastes i søpla,
da det heller ikke går av seg selv dit.
Skittentøy som ligger slengt på soverommet deres
går heller ikke av seg selv til skittentøyskurven
og blir derfor (kanskje) ikke funnet rent i skapet
når det forventes av deg.
Penger vokser ikke på trær.
Søppeldunken som er full tas ut av skapet og kastes i søppeldunken ute.

Og til slutt:
Har du lyst til å overraske noen voksne, så blir de faktisk veldig overrasket
og glade om du skulle finne på å støvsuge, rydde rommet ditt,

vaske badet eller gjøre noe annet husarbeid helt
uoppfordret og uten mas :-)

Mamma

Kantareller i går og krekling i dag

Etter jeg hadde priklet de nyeste staudesmåttisene i går, fikk jeg med meg min eldste, og en venninne av henne, på sopptur. Vi kjørte innover en sidedal til bygda, og gikk et lite stykke. Det var visst litt tidlig for kantarellen, så vi fant ikke så mye. Jeg kommer nok til å ta meg en tur senere i høst også.

Slik ser de ut i skogen; skogens gull - kantarellene


Så kan en leke seg litt med bildene når en er kommet hjem... (bildet til venstre)
Til h: En hel liten kantarellfamilie.

Det var litt tidligste laget enda for den helt store fangsten, men jeg skal dit senere i høst også.

I dag hadde vi egentlig tenkt oss på fisketur i noen fjellvann, men været var så ustabilt at vi turte ikke ta i vegen. Så fant jeg ut at jeg kunne dra for å plukke krekling i stedet. Jeg fant faktisk ca 8 liter på rundt tre timer. Etter middag tok jeg og moste bærene og slo over kokende vann tilsatt vinsyre. Jeg satte blandingen på kjøla, og der skal plastbøtta få stå noen dager før jeg siler den og tilsetter sukker.


Herer kreklingbærene ferdig renset. Vannet kokes opp og blandes med vinsyre før det haes i blandingen


Jeg kjører bærene i foodprossessor før jeg blander i vannet med vinsyren. Blandingen skal så stå noen dager. Den må ikke stå i metallbeholdere, men i plast. Den skal røres i sånn dann og vann.

Dette blir verdens beste saft, og den er kjempesunn, forutsatt at en ikke tilsetter altfor mye sukker. Jeg pleier å bruke en kg sukker til tre liter saft.

Legger ved kobling til hagEgalsiden der jeg har oppskriften til både kreklingsaften, samt krekling-geleèn og vaniljesaus.

I morgen skal begge jentene på overnattingstur i fjellet. Jeg skal være med og følge Elisabeth ned igjen i morgen kveld. Hun skal til Lillehammer for å ta en sjekk vedr astmaen hun har slitt med så lenge, og selvfølgelig kolliderte den med fjellturen.
Ellers er jeg ikke helt fornøyd med været vi har hatt de siste dagene. Varme øyeblikk innimellom, men veldig skiftende og litt regn histen og pisten.

Oss fe tålåst seinar - nå må i leggje me.

Godnatt.

Besøk av frk Rødstrupe,samt bilder av kattungene

Da vi satt på verandaen vår her i Vågen i stad, kom det en rødstrupe og satte seg like ved siden av. Jammen satt den så lenge at jeg fikk knipset den. Selv om jeg måtte some en del, ble bildet skarpt i og med at jeg la kameraet an mot varandarekkverket.

Dette er en av de triveligste fuglene jeg vet om!

Jeg har skrevet tidligere om at vi har fått kattunger, men ikke noe mer – ikke har jeg lagt ut bilder av dem heller. Her kommer derfor noen bilder av de yndige foto-objektene 

Maia, Tinka og Bella

Det har i noen år vært en villkatt som har bodd hos oss. Med mat fra min svigermor har den greidd seg bra, og i og med at hun ikke har fått kattunger noen gang, gikk vi ut ifra at hun ikke kunne få noen. I våres, derimot, gikk hun hen og fikk tre søte nøster – en helt svart og to gråspraglete. Hun sa ingenting på at vi som hører huset til kom og så til dem. Men da venninner av jentene også kom for å se og holde, ble moren redd og flyttet ungene. Vi ble raskt enige om at dersom ungene ikke også skulle bli ville (slik at vi måtte avlive dem) så måtte vi fange dem og avlive moren. Som sagt så gjort, og de ble fanget og hatt i et stort kaninbur som vi hadde stående. Siden da har vi stelt, matet og kost masse med dem. Og nå når de har blitt snart fire måneder, er vi skjeleglad for at vi gjorde som vi gjorde. De var renslige med det samme, og nå fanger de mus som bare det. Det som kanskje bekymrer meg noe, er at det kommer til å bli tre voksne katter som bæsjer i bedene mine :-\\\.
Det er godt jeg bruker hansker :-DDDD
Nei nå kommer jammen solen også - da må jeg komme meg opp i morelletrærne 
Ha en fortsatt flott søndag alle sammen 

Frøken Oppdager

Etter mye om og men har jeg endelig bestemt meg for å delta i Moseplassens Frøken Rose 2010- konkurranse.
Det blir ikke en av de lekreste og tandreste rosende dette, men det finnes mange nydelige roser av de herdige typene også. Ja så mange finnes det, at jeg ikke før nå i dag har fått bestemt meg for hvilken rose jeg skal delta med.



Frøken Oppdager er en av mine sist innkjøpte. Det er en kompakt busk, slik den nå står hos meg. Den er ikke av de tidligste, men setter dog et helt hav med knupper, og når en ser på dette bildet, skjønner dere kanskje hvorfor jeg gleder meg så til denne rosen står i full blomst!

Dette er egentlig en John Davis rose. Dette er en fantastiske hardfør rose fra Explorer serien, og er utviklet av Landbruksdepartementet Institutt i Canada.
Rosen skal ha for vane å produsere store klynger av runde, fylte, lett duftende, rosa blomster med gul midte. Bladverket er vanligvis medium til mørke grønt, skinnende, og med fint tannete kanter.

Oppkalt etter den nordamerikanske oppdageren som den er, er rosen laget for å tåle både kulde og vind. Dette er dermed en robust rosebusk. Den er godt kjent for sin hardførhet og den er også ganske motstandsdyktig når det gjelder sykdommer.
Det har florert en del diskusjoner vedrørende om den er klatrer eller busk. Hos meg blir den nok aldri noe annet enn busk, til det fryser de lange stenglene for mye tilbake om vinteren.
Jeg er likevel spent på hvor høy den egentlig kan bli hos meg -830 moh.....

Kjempevellykket åpen hage lørdag

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde regnet med, men at det skulle komme så mange hadde jeg ikke drømt om!

I fjor kom det innom en 10 -15 stk i løpet av de tre timene - 15.00 - 18.00 - jeg hadde åpent, men da var det heller ikke publisert i programfolderen og plakatene til Markens Grøde. Det var det derimot i år, men de lokale avisene skryter jeg ikke av - uten å si mer....

På lørdag kom de første rundt kvart over tre, og mens jeg fulgte dem rundt, kom det et par damer til, og så kom det fem til, og så kom det to til, og der mistet jeg helt tellingen. Den siste reiste fra meg kvart over seks. Leif Magne mente det kunne ha vært mellom førti og femti som var innom. I en periode var det så mange innom samtidig at jeg ikke følte at jeg fikk tatt meg skikkelig av alle sammen. Det var sågar noen jeg ikke fikk snakket med i det hele tatt, og det synes jeg var dumt egentlig. Men alt i alt var det et kjempevellykket prosjekt, som jeg nok kommer til å fortsette med i årene fremover. Det er jo hyggeløig at så mange viser interresse for hagen, og de fleste var over seg av begeistring over hva som faktisk kunne vokse her på Lora!

Om kvelden var vi i selskap hos Leifs søster, og da vi skulle hjem om natten, var det noen som syklet, mens jeg og Leif Magne skulle gå.
Da vi kom i grindsleet til et vennepar, som da hadde syklet hjem, satt det to personer i nedkjørselen med et lys på bakken. Da hadde de vært hjemmom, hentet fire stoler, spekepølse, geitost fra Dovre, flattbrød og vin, og satt og satt og ventet på oss. Så inviterte de oss på frokost. Vi satt der og spiste, drakk og hadde det så hyggelig sammen. Vi gikk ikke hjem før kl var over halv fem. Virkelig noe å minnes i fremtiden!!!

Søndag var vi tenkt oss på fisking, men det var meldt så dårlig vær at vi liksom slo det fra oss.
Utpå ettermiddagen fant vi ut at vi skulle ta oss en tur likevel. Vi gikk opp ved Nordstøl i Lordalen, og gikk til et like vann som heter Løvkjønne. Fikk ingen fisk da, men det ble da en flott fjelltur, der Leif Magne fikk testet ut formen før reinsjakta setter inn.

Legger ved noen bilder også jeg......

tv - Ritausma th - Bed nedenfor uthuset

tv - Louise Bugnet th - Nærbilde av hvit, duftende peon

tv - Kanadisk rose th - Bed ved uteplatningen vår

tv - Del av bedet nedenfor uthuset. th - Peonen til høyre er nydelig i år, og den dufter himmelsk

Rosen til høyre er moserosen Zoe

tv - Astrantia major og (husker ikke navnet) th - Mecomopsis betonicifolia Alba

tv - Kanadisk roser som blir bare større og større th - Akeleier, brannlilljer og rose bl.a

tv - Tinka søker oppmerksomhet th - hvitt og blått - løytnanshjerte og geranium