For noen uker siden ringte det en fortvilet mor til oss. Hun fortalte at hun hadde tatt poden og en kamerat på fersken i å kaste store steiner inn gjennom soveronsvinduet på hytta vår.
To gutter på 7-8 år. Kan dere tenke dere hvordan de kan komme på å gjøre noe slikt??
Heldigvis hadde faren til den ene spikret på en plate over vinduet, slik at det ikke stod åpent.
Da vi kom ned dit fant vi mange store steiner både i sengen og på gulvet og fullt av både store og små gladdbiter. Alle sengeklærne må betegnes som ubrukelige etter å ha vært i gjennom et slikt glassregn. Heldigvis lår det bare en dyne og en pute der - vanligvis pleier det være to. Heldigvis var det ingen dyne der mesteparten av glasset lå, men vi tar ikke sjansen på å bruke den som lå der mer heller. Håper likevel at puten kan reddes. Vi er lovet full erstatning, men det hjelper så lite når dynen og puten, som er kjøpt hos IKEA, ikke lenger er i produksjon.
Jeg blir både forbanna og lei meg når slike ting hender. En ting er alt det arbeidet vi fikk med å rydde opp etter pøblene, men når tingene som må kastes ikke kan erstattes med samme slag, blir jeg oppgitt.
2 kommentarer:
Dette var nok lite hyggelig å oppleve, og jeg skjønner heller ikke at barn finner på sånt.
Men uansett så var det fint at denne moren tok kontakt, og at de vil erstatte det som er ødelagt, selv om man ikke får kjøpt likt tilbake.
Moren som ringte er datter av en nær venn av onkelen til Leif Magne. De er naboer til hytta vår, og vi har en del omgang når vi er der nede. Vil nok tro at det var veldig kjedelig for henne også. Hun beklaget seg i hvertfall veldig da hun ringte for å fortelle det.
Legg inn en kommentar